pura vida costa rica

Har endelig kommet oss vekk fra familien, flyttet inn på et hotell i helga. Her koser vi oss masse. Rett rundt hjørnet på den ene siden er et koselig bakeri og på andre hjørnet et kaffehus med verdens beste iskaffe.
Hotellet har koselig svømmebasseng gratis internett og kjempehyggeliga ansatte. Rommet er koselig og har til og med en husgekko. En liten gekko (liten øgle for de som ikke vet det) som stadig vekk stikker hodet sitt fram for å hilse på oss.

Her blir vi fram til påske, etter det setter vi nesa mot hovedstaden og nye arbeidfelt. Thomas satser på å jobbe som lærer på et universitet, mens jeg kommer til å dele min tid mellom et barnemuseum og et kunstgalleri.

Over til ekkel busshistorie.
For et par dager siden tok vi bussen over bakken til Manuel Antonio, en mann kom på bussen. lukter grusomt, svettet MASSE. Han stilte seg ved siden av Thomas, lente seg godt over han. Stilte seg godt til rette, dette var bare begynnelsen. Han klødde seg i skjegget, og flasset fløy ned på Thomas. Kroppen hans var ca 5 cm fra thomas, da jeg gjorde en oppdagelse. det viste seg nemlig at mannen ikke hadde tatt på seg bokser denne dagen, og glidelåsen i buksa var ødelagt, å hele utstyret var ute til lufting, kun et par cm fra thomas. Ikke den beste bussturen vi har opplevd akkurat.

Vi merket også at vi stadig vekk er utsatt for enkel hverdagsrasisme, mindre hvis vi snakker spansk. Her om dager ble vi regelrett oversett i det vi skulle køpe en burger. dame bak kassa kikker rett på oss uten å se oss, og når jeg sa hva vi skulle ha, overhørte hun det. Men hun hørte greit de to ticoene som stod ved siden av oss. SPESIELT.

Men det var alt for denne gang, nå skal kroppene hvile i bassenget før vi skal ut og spise en liten middag.

Saapeopera deluxe her i Quepos.

Rachel, den ene amerikaneren, tok med en brite inn paa rommet sitt forrige helg. Ikke saerlig smart, akkurat, men den offisielle forklaringen var at britten hadde blitt laast ute av huset (som faktisk skjedde den andre amerikaneren her, Tory, en uke tidligere - saa det kan jo hende det var hold i forklaringen)

Uansett unnskyldte Rachel seg, og unnskyldingen ble godtatt. Men etter den ble godtatt, fikk ikke amerikaneren annet en onde blikk, og la mama de casa snakket til oss om hvor ille berort hun folte seg. Hun sa hun hatet amerikanerne.

(Hun hatet den andre amerikaneren, Tory, fordi hun ble laast ute helgen for, og banket paa dora for aa komme inn. Dette var rundt klokken 1100. Hun fikk deretter en skyllebotte fordi hun ikke hadde lukket igjen dora som de foregaaende 17 dager aldri var blitt lukket).

Ogsaa Tori fikk en unnskyldning, og sa alt var greit. Paa mandag fikk imidlertid pipen en annen lyd. Mens Flaaten nesten fikk spille fotball ute i gokk, ble Rachel kastet ut, to dager etter at unnskyldningen var godtatt, og det var kyss og klem. Det horer med til historien at Rachel skulle flytte ut onsdag. Tory flyttet med, fordi hun ble forbannet paa dama som hele tiden likte aa si at hun saa paa henne som sin datter - i og med at hun var saa flink i spansk. Tory lurte imidlertid paa hvorfor hun aldri ble tilsnakket paa spansk vel og merke.

Dette er de store linjene her nede. Denne noe inkonsistense holdningen begrunner imidlertid vaar grunn til aa flytte. Noen flere eksempler gis.

1. Rachel og Torys to forste dager i huset. De blir tatt godt om, og gitt "tonnevis" mer mat enn oss. Dette skjer i to dager. Deretter faar vi lik behandling. Grunn: I TEFL, skolen amerikanerne jobber, kan man ombestemme seg og skifte vertsfamilie innen to dager er gaatt.

2. Etter to dager i huset, kommer en lapp opp: Vennligst vask opp etter dere. Vel og greit, men damen er 54 aar, og bor kunne si fra til oss. En ny dag: Ta av all sand for dere gaar inn i huset. Vanskelig i og med at vi bor i en strandby.

3. Kristins to nye klaer blir odelagt. Respons: Jaja. Hva kan man gjore med det.

4. Ny dame inn i huset. Hei, du, skal du vaere med aa spille volleyball. Kristin, som ogsaa er i huset, blir ikke invitert.

Dette, i tillegg til en masse andre smaa og storre logner, og liten behjelpelighet, gjor vel at vi med god samvittighet tar noen uker fri fra den mest apatiske kvinnen vi har modt.

- Neste gang skal vi fortelle om hverdagsrasisme, part II, og en herlig og en grusom busstur. Men ikke bli deppet der hjemme. I bunn og grunn har vi det straalende her borte. Naa skal vi hjem fra en fin strandtur, borste av oss sanden, og spise.