pura vida costa rica

Tilbake til regnfullt Costa Rica, og rett til Hotel Presidente, som hadde vært så snille å ta vare på Flaatens ølbokser i bytte mot at vi kom tilbake dit. Pass og underskrift takk, sa Manuel i disken. Så kom spørsmålet - headingen - som fikk oss til å spisse ørene. Ticoen snakket vossadialekt, om enn noe broket.

Han hadde bodd i den lille vestlandsbyen i 2003 i et år, og var en måned tilbake i 2005. Etter en aldri så liten snikksnakk om 17. mai, kunne han informere oss om at nordmenn er ganske harde på flaska. Det var også sjelden å høre norsk i San Jose, så han syntes det var gøy å kunne preike litt. Han ga oss det rause tilbudet om en juniorsuite til standardpris, en superdeal - siden vi var norske, alt dette på norsk selvfølgelig, og vi ble så varme om hjertet at vi måtte slå til. Noe fortumlet fikk vi så sjekket oss inn på et costa ricansk hotell på norsk.